Det internasjonale språket ido

– generell beskrivelse -

Det ville være veldig nyttig hvis vi kunne snakke med folk fra andre land eller opprettholde kontakt med andre på samme måte som vi kan med mennesker fra vårt eget land. Likevel gjør lingvistiske barrierer ofte dette vanskelig, for ikke å si umulig.

Svaret som mange mennesker gir i denne forbindelse er: lær engelsk! Det er riktig at engelsk er det språket i verden som har størst utbredelse, men det krever mye tid og visse ferdigheter for å lære engelsk bra, og språket står langt fra å være talt over hele verden.

I tillegg, ettersom engelsk er språket for noen bestemte land, er engelsk langt fra nøytralt. For dem som snakker engelsk, kan løsningen at andre "lærer engelsk" være attraktivt, men for franskmenn, for eksempel, er ikke denne løsningen så attraktiv.

Derfor har ONU fem offisielle språk, og UNESCO har åtte. EU har et lignende antall, og de bruker mye penger på oversettelse og tolking. Selv om engelsk og fransk dominerer i EU, krever nå tyskerne at tysk skal brukes mer.

Å bruke ett nasjonalt språk ville være en stor politisk og kulturell fordel for det landet eller de land som har språk som det utvalgte språket som sitt språk. Menr denne løsningen ville være uakseptabel for andre.

Løsningen på denne situasjonen er å bruke ett nøytralt, oppfunnet språk, som ido. Et slikt språk vil ikke erstatte de andre naturlige språkene, men det ville brukes som bro for folk som på annen måte ikke ville kunne kommunisere sammen; det ville være et andre felles språk for alle. Slik kan vi møte den andre på halvveien, med liten eller ingen forfordeling av noen av gruppene.

Det valgte språk bør ikke være veldig kunstig. Vokabularet måtte være basert på de allerede eksisterende språkene (noen av disse har mange felles ord, på tross av de ortografiske ulikhetene og forskjellig uttale). Grammatikken måtte være så enkel som overhodet mulig, uten unntak og idiomatiske uttrykk som studenten av internasjonale språk overveldes av.

Fader Schleyer, oppfinneren av Volapuk, ble inspirert av denne ideen, i likhet med Doktor L. Zamenhof, oppfinneren av esperanto, språket som er og blir det meste kjente av denne typen språk siden det ble skapt for et århundre siden. Etter å ha brukt dette språket gjennom flere år, har flere forslag til forbedringer kommet.

For eksempel lot Zamenhof adjektivene i esperanto sammentreffe i kjønn og tall med substantivet det står til, slik at et adjektiv får fire mulige endelser. Det finnes egentlig ikke behov for en slik komplisering, slik engelsk og ungarsk står som eksempler på, og som Zamenhof senere innså. Likevel ble det av ulike grunner ikke gjort noen endringer i reglene for språket esperanto.

Det var på bakgrunn av denne typen forbedringer at en gruppe forskere og lingvister utviklet ido. Komiteen inkluderte den lingvistiske professoren Otto Jespersen og den franske matematikeren og filosofen Louis Couturat. De tok det beste av esperanto og en av en annen oppfinnelse, Idiom Neutral, og de utviklet et språk som man med stor grad av sikkerhet kan si er det enkleste i verden, og på samme tid det mest presise.

Otra mejora fue una que el propio Zamenhof había apuntado como En annen forbedring var en som Zamenhof selv hadde pekt på som svært logisk og passende. I esperanto tenderte ordene for mennesker eller dyr (ord som "skuespiller" eller "løve") til å være maskuline, mens den feminine formen var utledet ved hjelp av et suffiks. Alternativet som Zamenhof foretrakk senere, men som han uheldigvis ikke innførte, var å gjøre disse ordene nøytrale og utlede både maskulin som feminin form ved hjelp av passende suffikser.

Ido har også et nyttig pronomen, slik finsk har, som betyr han/hun, og det kan bli brukt følgelig når det er irrelevant eller unødvendig å være mer spesifikk. Noen personer ville ønske at slike pronomener kunne eksistere på spansk, for å unngå at man må si "han" eller "hun".

I ido, og ikke i esperanto, har følgelig disse og andre forbedringer blitt gjort, og det ferdige resultatet blir foretrukket av nesten alle som har studert samtidig disse to internasjonale hjelpespråkene som i det øvrige har mye til felles, inkludert inspirasjonen fra Schleyer og Zamenhof i særdeleshet.

Det er prisverdig at esperantobevegelsen, gjennom sin utrettelige iver, har gjort så mye for å gjøre ideen om et nøytralt internasjonalt språk godt kjent. Likevel, selv om nesten hele verden har hørt om esperanto og det er et relativt enkelt språk, har dets aksentuerte bokstaver og dets unødvendige komplikasjoner hindret mange i å føle seg tiltrukket av ideen som esperanto representerer. Ido fungerer der hvor esperanto ikke kommer til kort.

De som har eksperimentert med ido vet hvor bra det er å kunne konsentrere seg om det man vil si og å ikke måtte samtidig tenke på hvordan man skal si det.

Så langt om teorien, men hvordan fungerer dette i praksis? Internasjonale møter har funnet sted i flere land med personer som snakker ido og de har vist at ideen virkelig fungerer i praksis.

Det finnes mange publikasjoner i og om ido, inkludert vokabularlister og grammatikker for folk med ulike språk, fra svensk til japansk. Det finnes til og med en forbausende mengde poesi på ido, inkludert en fantastisk komisk-heroisk historie på vers (”La Serchado” av Andreas Juste). Det finnes en hel liten verden som venter på å bli oppdaget av den som måtte finne på å gjøre den lille ekstra anstrengelsen for å forstå dette fremtredende språket.

Å bruke språket er en hobby i seg selv, selvfølgelig, samtidig som det er en måte å oppnå bedre forståelse av verden på.

Mer informasjon:

Det finnes en stor samling bøker på ido, og disse kan man gjøre seg kjent med og kjøpe på ido-bokhandlene:

Librerio Tialisto
Ido Book Service
Librero di la Germana Ido Societo

Det finnes også et bibliotek med bøker på nettet:

Publikaji

Den frivillige bevegelsen til fordel for dette språket er, selvfølgelig, internasjonal. I tillegg til de nasjonale foreningene finnes det en internasjonal forening, Foreningen for det internasjonale språket ido, som utgir et tidsskrift som heter «Progreso». For å komme i kontakt med folk som snakker ido, kan du skrive til en av de følgende representantene:

Reprezenteri di la linguo Ido

Ret-pagini pri Ido

http://ido.li

www.geocities.com/idojc/yindex.html

www.ido-france.org

www.idolinguo.de

www.publikaji.tk

www.vortari.tk

http://es.geocities.com/kanaria1973/gramaticalimbaido.html

www.ezik-ido.tk

http://es.geocities.com/kanaria1973/descricaogeral.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/descrizionegenerale.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/sprogido.html

http://ido.narod.ru

http://es.geocities.com/kanaria1973/ido_v_skratke.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/idoestonia.html

http://www.europa.idolinguo.com/Finlando/

http://es.geocities.com/kanaria1973/idoenukraina.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/idoenlagreka.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/magyar.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/hebrea.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/indoneziana.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/lituania_ido.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/malta.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/idokroata.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/idoislandia.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/sueda.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/gramatikken.html

http://www.geocities.com/Athens/Parthenon/1222/idonor.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/rusia.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/JezykmiedzynarodowyIdo.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/idoslovenia.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/llenguaido.html

http://es.geocities.com/kanaria1973/galicia.html

1